Fem feil i manusforberedelsen og hvordan du unngår dem
Torbjørn Sæther går gjennom de vanligste feilene når et manus gjøres klart for innlesing, og viser hvordan pauser, trykk og tidsstyring kan rettes opp før du går inn i studio.
Torbjørn Sæther · · 5 min lesetid
Å lese manuset slik det er skrevet for øyet
Den første feilen jeg ser på kurset, er at deltakeren tar et manus rett fra skrivebordet og setter seg foran mikrofonen. Teksten er skrevet for å leses stille, med lange setninger, parenteser og punktlister som fungerer på papir. Når stemmen skal bære den, mister lytteren tråden. Setningen blir for lang til ett pust, og trykket havner på feil ord fordi ingen har bestemt hvor det skal ligge.
Løsningen er å lese manuset høyt én gang uten å spille inn noe. Merk hvor du stopper opp, hvor du går tom for luft og hvor setningen mister mening. Del opp lange setninger, og skriv ut tall og forkortelser slik de skal sies. Dette tar ti minutter, men sparer ofte en hel økt med omopptak.
- Les høyt før du merker noe i teksten
- Del setninger som ikke får plass i ett pust
- Skriv ut tall og forkortelser slik de skal sies
Pauser som mangler eller kommer for tett
Den andre feilen er pausene. Noen leser uten å puste, og lyden blir som en jevn strøm der ingenting får sette seg. Andre legger inn pause etter hvert komma, og fortellingen blir hakkete. En pause i en fortellerstemme er et valg, ikke et tegn. Den skal gi lytteren tid til å se bildet i videoen, og den skal komme der tanken faktisk skifter.
I eksempelmanuset på kurset bruker vi to tegn: en skråstrek for en kort pust og to skråstreker for en lengre pause der bildet skifter. Du skal ikke merke alt. Velg ut de stedene der du vet at du ellers ville hastet videre, og la resten bli naturlig. Lytt så til opptaket og juster der det føles ujevnt.
- Bruk én skråstrek for pust og to for lengre pause
- Legg lengre pauser der bildet i videoen skifter
Trykk legges på ord som ikke bærer budskapet
Den tredje feilen er at alle ord får lik vekt, eller at trykket legges mekanisk på siste ord i setningen. Resultatet høres monotont ut, selv når stemmen er fin. Lytteren trenger å vite hva som er poenget i hver setning. Spør deg selv: hvis lytteren bare husker ett ord herfra, hvilket skal det være? Det ordet får trykket, og resten kan trekkes litt ned.
Understrek ett til to ord per setning, ikke flere. Når alt er understreket, er ingenting understreket. Prøv også å lese setningen med trykket på et annet ord og hør hvordan meningen flytter seg. Dette er en av de beste øvelsene for å finne tolkningen som passer videoen, og det er noe vi gjør sammen i studio.
- Understrek bare ett til to ord per setning
- Test et alternativt trykk og hør hvordan meningen flytter seg
Tidsstyring som gjettes i stedet for målt
Den fjerde feilen kommer sent: manuset er for langt eller for kort for videoen. Mange antar at de leser omtrent 150 ord i minuttet, men tempoet varierer med teksten, pausene og hvor mye tolkning du legger inn. Hvis du oppdager det først under redigeringen, må du enten kutte tekst eller strekke pausene unaturlig, og begge deler høres.
Mål heller tiden på en høytlesning med pausene dine, og noter omtrentlig tid ved hver avsnittsgrense. Da ser du tidlig hvilke deler som må strammes inn, og du kan gi klipperen et realistisk bilde av hvor lang innlesingen blir. Husk at tidsangivelsene er omtrentlige. Et par sekunder opp eller ned er normalt og kan rettes i redigeringen.
- Les med pauser og mål tiden per avsnitt
- Stram inn teksten før du går i studio, ikke etterpå
Å utsette uttalen til innspillingen
Den femte feilen er å la usikre navn og fagord stå uløst frem til du sitter ved mikrofonen. Da stopper du midt i en god flyt for å lure på om det heter slik eller slik, og tonen i resten av setningen er ødelagt. Oppdager du det først etter at opptaket er klart, må du ta samme linje på nytt og håpe at stemmen passer med resten.
Gå gjennom manuset før innlesingen og marker alle ord du er usikker på. Spør oppdragsgiveren hvordan de uttales, og skriv svaret i margen med enkle lydtegn. Dette er starten på et uttalenotat, som vi viser i en egen modul. Selv noen få notater gjør innlesingen jevnere og gjør deg tryggere i rommet.
- Marker usikre ord ved første gjennomlesing
- Skriv uttalen i margen med enkle lydtegn
En rekkefølge som fungerer i praksis
Feilene henger sammen, og derfor hjelper det å jobbe i en fast rekkefølge. Start med høytlesning og kutt av setninger. Legg så inn pauser og trykk. Mål tiden. Til slutt samler du uttalen i margen. Hvert trinn er lite, men sammen gjør de manuset til et arbeidsdokument som du kan lese fra uten å tenke på selve teksten.
På kurset øver vi dette på et eksempelmanus, og du får tilbakemelding fra instruktøren på hvordan merkingen din fungerer når den leses høyt. Mange oppdager at de merker for mye første gang. Det er helt vanlig. Målet er et manus der hver markering har en grunn, og der du kan stole på dem når du står foran mikrofonen.
Gode innlesinger starter ved skrivebordet. Les høyt, del opp lange setninger, velg få pauser og få trykk, mål tiden og avklar uttalen før du setter deg ved mikrofonen. Da kan du bruke studiotiden på tolkningen i stedet for på reparasjoner. Det er sjelden talentet som mangler når en innlesing går skeis. Oftere er det forberedelsen som ble hoppet over.