Hva uttalenotater koster, og hva som styrer prisen
Et uttalenotat er billig å lage, men dyrt å la være. Her går jeg gjennom hva som avgjør tidsbruken, og hvorfor et godt notat ofte sparer penger i studio.
Ingrid Haugland · · 4 min lesetid
Prisen er egentlig tid
Når folk spør hva et uttalenotat koster, svarer jeg at det meste handler om timer. Selve notatet er et dokument på en eller to sider, men arbeidet bak det er å finne ut hvordan hvert navn og fagord skal sies, og å få det avklart før mikrofonen skrus på. I kurset øver du på akkurat dette, og vi regner tiden du bruker som den viktigste kostnaden.
Det er lett å undervurdere. Et manus på fem minutter kan inneholde tjue ord du ikke er helt sikker på. Hvert av dem krever et oppslag, kanskje en telefon, og et valg du skriver ned. Det tar sjelden mer enn en kveld, men kvelden må settes av. Den som hopper over den, betaler i stedet i studio, der hvert usikre ord stopper innspillingen.
Det som driver tiden opp
Tre ting avgjør hvor mye arbeid et notat blir. Det første er antall ord som ikke leses som de skrives: stedsnavn, personnavn og fagtermer. Det andre er hvor mange som må spørres. Et firmanavn kan du kanskje avklare selv, mens et lokalt gårdsnavn krever at noen som kjenner stedet svarer. Det tredje er hvor ryddig manuset er fra før.
Et manus som stadig endres, gir et notat som må endres med det. Jeg ser ofte at siste versjon av teksten introduserer nye navn en dag før innspilling. Da må notatet utvides, og ordene må øves på nytt. Derfor lærer vi i kurset å låse manuset først, og først deretter samle uttalen i ett notat.
- Antall navn og fagord som er uklare
- Hvor mange personer du må spørre
- Om manuset fortsatt endrer seg
Hva et godt notat inneholder
Et notat som sparer tid, er kort og konkret. Hvert ord står med skrivemåten fra manuset, en enkel lydskrift med egne ord, og en merknad om hvor trykket ligger. Der det er flere gyldige uttaler, velger du én og skriver hvorfor. Da slipper innleseren å tenke på valget midt i en setning.
Marte Lindvik viser deltakerne hvordan de ordner notatet etter hvor ordene dukker opp i manuset, ikke alfabetisk. Det høres smårtt ut, men det gjør at du kan følge notatet med blikket mens du leser. Et alfabetisk notat fungerer bedre som oppslagsverk, men dårligere når du står foran mikrofonen og har lite tid mellom linjene.
Hvor mye bør du bruke på det?
Jeg pleier å si at uttalearbeid bør ta omtrent like lang tid som du forventer å bruke på selve gjennomlesingen av manuset. For et kort videomanus snakker vi om en time eller to. For en lengre produksjon med mange fagord kan det bli en halv dag. Overstiger det, er det ofte et tegn på at manuset har for mange vanskelige ord, og at noen kan forenkles.
Det er verdt å spørre seg om hvert tungt ord må stå der. Noen ganger kan en setning omformuleres, slik at et vanskelig navn kommer bare én gang i stedet for fem. Det er et redaksjonelt valg, ikke et uttaleproblem, men det reduserer arbeidet i notatet og gjør innlesingen jevnere å lytte til.
Slik sparer du penger i studio
Studiotid er der kostnaden merkes. Hver gang innleseren stopper for å avklare et ord, går minutter, og minuttene summerer seg. Torbjørn Sæther har sett økter der en tredjedel av tiden gikk til spørsmål som et notat kunne løst på forhånd. Det er ikke dramatisk, men det er unødvendig.
Et ferdig notat gjør også opptakene jevnere. Når samme ord uttales likt gjennom hele manuset, trenger du færre ekstra opptak og mindre klipping i etterkant. Det kommer ikke fram på fakturaen som en egen linje, men det merkes i lydredigeringen, der du slipper å velge mellom tre ulike uttaler av samme navn.
- Færre stopp under innspillingen
- Jevnere uttale gir enklere redigering
- Mindre behov for ekstra opptak
Når notatet ikke lønner seg
Ikke alle manus trenger et eget notat. Er teksten enkel, med vanlige ord og få navn, holder det med noen få merknader i margen av manuset. Å bruke en kveld på dokumentasjon for ti kjente ord er å bruke for mye tid. Jeg anbefaler å telle de usikre ordene først, og lage notat først når tallet kommer over det du kan holde i hodet.
Det finnes også tilfeller der notatet blir for omfattende til å være nyttig. Fyller det flere sider, leser ingen det under innspilling. Da er det bedre å velge ut de femten ordene som faktisk skaper tvil, og la resten stå. Et notat skal støtte innlesingen, ikke erstatte den.
Et uttalenotat koster først og fremst tid, og tiden styres av hvor mange uklare ord manuset har og hvor stabilt det er. Brukt riktig sparer du mer i studio enn du bruker hjemme. Tell de usikre ordene, avklar dem én gang, og skriv ned valget. Da kan du konsentrere deg om stemmen når opptaket starter.