Hvor mye av manuset må jeg markere før innlesingen?
Det spørsmålet får vi oftest på kurset: hvor mange pauser, trykk og tidsanslag trenger et manus, og når blir markeringene til hinder for stemmen?
Torbjørn Sæther · · 5 min lesetid
Spørsmålet som kommer i første time
Nesten alle som begynner hos oss stiller det samme spørsmålet allerede i første time: hvor mye skal jeg egentlig skrive i manuset før jeg setter meg foran mikrofonen? Noen tror svaret er alt, andre tror det er nesten ingenting. Begge deler kan gå galt. Jeg heter Torbjørn og jobber mest med opptak og lyd, men jeg ser konsekvensene av dårlig forberedte manus hver gang vi spiller av et opptak i studio.
Svaret mitt er kort: marker nok til at du slipper å tenke på lesingen mens du leser, men ikke så mye at arket blir uleselig. Et manus er et arbeidsverktøy, ikke en partitur du må følge til punkt og prikke. I denne artikkelen går jeg gjennom hva vi anbefaler, og hvorfor, slik vi øver det i modulen om manusforberedelse.
Pauser: det første du bør merke
Begynn med pausene. En fortellerstemme til video puster i takt med bildene, og et manus uten markerte pauser får deg til å lese i ett strekk til luften tar slutt. Vi bruker en enkel skråstrek for en kort pust og to streker for en lengre pause, for eksempel der bildet skifter eller et nytt tema starter.
Skriv strekene med blyant, ikke i selve teksten. Da kan du flytte dem når du hører deg selv lese. Mange oppdager at pausen de trodde passet etter en setning, egentlig hører hjemme midt i den. Les høyt minst to ganger før du bestemmer deg, og la gjerne en annen lytte. Øret fanger det øyet overser, og det er nettopp derfor vi leser høyt allerede i forberedelsen.
- Én strek for kort pust, to streker for lengre pause
- Bruk blyant slik at markeringene kan justeres
- Les høyt før du låser pausene
Trykk: bare der meningen hviler
Trykk er den delen folk overdriver mest. Når hvert tredje ord er understreket, blir lesingen stakkato og unaturlig. Vi anbefaler å understreke bare ordene som bærer meningen i setningen, ofte ett eller to per linje, og la resten falle av seg selv. Resten av setningen trenger du ikke tenke på.
En god test er å spørre hva tilskueren skal sitte igjen med etter setningen. Det ordet får trykket. I et manus om en byggeplass kan det være tallet, i et annet verbet. Trykket kan også flytte seg mellom opptak, og det er greit. Derfor øver vi alternative opptak senere i pensum: når du vet hvorfor et ord har trykk, kan du bevisst lese det på en annen måte uten å miste tråden.
Tidsstyring uten stoppeklokke i hodet
Tidsanslaget er det som gjør manuset til noe videoprodusenten kan bruke. Vi regner omtrent med at en rolig fortellerstemme leser et sted rundt to og et halvt ord i sekundet, men det varierer med stoff og stemme. Mål derfor din egen lesehastighet: les ett avsnitt, ta tiden og regn deg frem til resten.
Skriv så et omtrentlig tidsanslag i margen for hvert avsnitt, for eksempel åtte sekunder eller tolv sekunder. Det er ikke en fasit, men en pekepinn som viser om teksten passer til klippet. Oppdager du at et avsnitt er altfor langt, er det mye billigere å stryke ord på papiret enn å lese inn på nytt. I kurset bruker vi et eksempelmanus til nettopp denne øvelsen, og de fleste har et realistisk anslag på plass etter et par runder.
- Mål din egen lesehastighet på ett avsnitt
- Skriv tidsanslag per avsnitt i margen
- Stryk heller ord enn å lese raskere
Når markeringene tar over
Det finnes en grense. Hvis arket ditt er dekket av streker, piler og kommentarer, bruker du hodet på å tolke skriften i stedet for å lese. Da hører man det på opptaket: stemmen blir nølende og litt anspent. Jeg ber ofte folk skrive ut manuset på nytt, rent, og bare overføre det som virkelig var til hjelp.
Et godt tegn er at du kan lese linjen fra start til slutt uten å stoppe for å dechiffrere noe. Hvis du må stoppe, er markeringen for komplisert. Forenkle til færre symboler, gjerne bare pause og trykk. Uttale og navn tar vi i et eget notat, slik at selve manuset holdes lett. Det er et poeng i seg selv å skille ulike typer informasjon fra hverandre.
En praktisk rekkefølge å følge
Slik gjør vi det i studio, og slik anbefaler vi deg å gjøre det hjemme. Først leser du manuset stille og stryker det som ikke fungerer muntlig. Deretter leser du høyt og setter pauser. Så velger du trykkordene, og til slutt noterer du tidsanslag per avsnitt. Hele runden tar sjelden mer enn en halvtime for et kort manus.
I disse høstukene er det mange som forbereder opplæringsvideoer og interne presentasjoner til vinteren, og da lønner det seg å ha en fast rutine. Gjør du de samme fire trinnene hver gang, blir manuset ditt gjenkjennelig for deg selv, og innlesingen går jevnere. Det er ikke mer magi enn det.
- Les stille og stryk det som ikke fungerer muntlig
- Les høyt og sett pauser
- Velg trykkord, ett eller to per linje
- Noter tidsanslag per avsnitt
Så hvor mye skal du markere? Nok til at lesingen blir trygg, men aldri så mye at du mister stemmen i stregene. Pauser først, trykk bare der meningen hviler, og et tidsanslag per avsnitt. Resten løser seg i studio, sammen med instruktøren, når du hører deg selv og justerer underveis.