Bak kulissene: slik lager vi et uttalenotat før innlesingen
Torbjørn Sæther viser hvordan et uttalenotat blir til i praksis, fra første gjennomlesning av manuset til siden som ligger ved mikrofonen og gjør innlesingen jevn.
Torbjørn Sæther · · 6 min lesetid
Det starter med en blyant og manuset
Når et manus kommer inn til studioet, leser jeg det aldri først med mikrofonen i tankene. Jeg tar en utskrift og en blyant, og leser sakte, som om jeg skulle forklare innholdet for en kollega. Hver gang jeg stopper opp, setter jeg en strek under ordet. Det kan være et personnavn, et stedsnavn, en forkortelse eller et fagord som jeg ikke er sikker på hvordan kunden sier.
Det jeg leter etter, er ikke bare vanskelige ord. De farligste er ofte de som ser enkle ut. Et navn på en bygd kan ha to godtatte uttaler, og en produktbetegnelse kan være ment som bokstaver eller som ett ord. Hvis jeg gjetter, får vi en innlesing som høres trygg ut, men som kunden må be oss gjøre om etterpå.
Denne første runden tar sjelden mer enn en halv time for et manus på noen få sider. Resultatet er en rå liste, uten ryddig oppsett, men med alle usikre steder markert.
Lister, spørsmål og hvem som faktisk vet svaret
Neste steg er å sortere listen. Noen ord kan jeg avgjøre selv, fordi de følger vanlig norsk uttale. Andre må sjekkes hos den som kjenner dem best: oppdragsgiveren, en fagperson i bedriften eller en som bor på stedet. Jeg samler spørsmålene i én e-post, slik at kunden slipper å svare ti ganger i løpet av en uke.
I e-posten stiller jeg spørsmålet så konkret som mulig. I stedet for å spørre hvordan et navn uttales, skriver jeg to alternativer og ber om å få vite hvilket som er riktig. Det gjør det raskt å svare, og det blir mindre rom for misforståelser. Hvis kunden kan sende en kort lydmelding med ordet, er det enda bedre.
Når svarene kommer, fører jeg dem rett inn i notatet. Jeg lar ingenting ligge i innboksen, for det er akkurat der informasjonen forsvinner midt i en innspillingsøkt.
- Samle alle spørsmål i én e-post
- Gi kunden to konkrete alternativer å velge mellom
- Be gjerne om en kort lydmelding med ordet
Slik skriver vi uttalen så den kan leses i farten
Et uttalenotat skal kunne leses med et blikk mens du står ved mikrofonen. Derfor bruker jeg ikke fonetisk skrift som krever opplæring. Jeg skriver ordet slik det står i manuset, og ved siden av skriver jeg det slik det høres ut, med store bokstaver på stavelsen som får trykk. Et dobbelt sammensatt ord får en liten strek mellom delene.
Jeg legger også inn korte merknader der det trengs. Står det tall i teksten, noterer jeg om de skal leses som tall eller som år. Står det en forkortelse, skriver jeg om den leses ut bokstav for bokstav. Slike detaljer virker små, men de er det som får innlesingen til å høres jevn ut fra første til siste setning.
Notatet skal holdes på én side hvis det er mulig. Blir det lengre, mister det formålet sitt, fordi ingen orker å bla mens de leser inn.
- Trykkstavelse med store bokstaver
- Merknad om tall, år og forkortelser
- Maks én side per manus når det lar seg gjøre
Det som skjer i studio med notatet i hånden
På innspillingsdagen ligger notatet ved siden av manuset, og vi går gjennom det sammen før første opptak. Jeg ber den som leser, si de vanskeligste ordene høyt noen ganger, uten at mikrofonen er skrudd på. Det tar kanskje fem minutter, men det fjerner mye av nervøsiteten som ellers kommer når et ukjent navn dukker opp midt i en lang setning.
Under innspillingen sitter jeg og følger med på notatet. Hvis en uttale glipper, stopper jeg ikke midt i et avsnitt, men noterer meg stedet og tar det opp som et lite plukk etterpå. Det holder flyten i lesingen, og vi unngår at den som leser begynner å tenke for mye på hvert enkelt ord.
Etter økten legger jeg inn de endelige avgjørelsene i notatet, slik at det kan brukes igjen ved neste innlesing for samme kunde. Da slipper dere å starte på nytt hver gang.
Når det fortsatt går galt, og hva vi gjør da
Selv med et godt notat hender det at noe ikke stemmer. Av og til viser det seg at kunden har to forskjellige uttaler internt, og at ingen har lagt merke til det før. Da stopper vi opp, lar kunden avgjøre, og skriver beslutningen ned med dato. Det er bedre å bruke ti minutter på dette i studio enn å få en klage på lydfilene en uke senere.
Jeg har også lært at uttale endrer seg med tonen i teksten. Et navn som leses høytidelig i en presentasjon, kan høres stivt ut i en uformell forklaringsvideo. Derfor noterer jeg gjerne hvilken tone notatet gjelder for, slik at det ikke blir brukt feil neste gang.
Det viktigste er at notatet er et arbeidsredskap, ikke et fasitark. Det skal oppdateres, strykes over og bære spor av arbeidet. Et rent notat som aldri har vært brukt, er som regel et dårlig notat.
- Stopp og la kunden avgjøre ved uenighet
- Skriv beslutningen ned med en gang
- Noter hvilken tone uttalen gjelder for
Hva du kan ta med deg til egen innlesing
Du trenger ikke et studio for å begynne å lage uttalenotater. En utskrift, en penn og en rolig halvtime er nok til å komme i gang. Les manuset langsomt, strek under alt du er usikker på, og bruk tid på å finne ut hvordan ordene faktisk uttales før du setter deg ved mikrofonen.
På kurset øver vi på dette med et eget eksempelmanus, slik at du kan prøve metoden uten at noe står på spill. Marte Lindvik går gjennom hvordan notatet bygges opp, og jeg viser hvordan det brukes under en vanlig innspillingsøkt. Du får se forskjellen mellom en innlesing med notat og en uten, og de fleste merker den allerede første gang.
Det er et lite håndverk, men det er et av dem som gjør at fortellerstemmen din høres rolig og sikker ut.
Et uttalenotat er et lite og enkelt arbeidsredskap som sparer mye tid i studio. Det starter med en blyant og en ærlig gjennomlesning, ender som én side ved mikrofonen og følger innlesingen hele veien til ferdige filer. Hvis du lager det grundig én gang, kan du bruke det om igjen, og stemmen din blir jevnere, tryggere og lettere å stole på.