Bak mikrofonen: slik går en innspillingsøkt for fortellerstemme egentlig
Marte Lindvik tar deg gjennom en ordinær innspillingsøkt i studio, fra du setter deg ved mikrofonen til første ferdige opptak, med pust, avstand og små justeringer underveis.
Marte Lindvik · · 5 min lesetid
Før du setter deg ved mikrofonen
En innspillingsøkt begynner lenge før noen trykker på opptaksknappen. Når deltakerne kommer inn i studioet, har de allerede manuset med pauser og trykk merket, og uttalenotatet ligger klart på notatstativet. Jeg bruker de første minuttene på å la folk bare sitte i rommet. Det er et lite rom med dempede vegger, og stillheten kan kjennes uvant for de som ikke har vært der før.
Vi går gjennom dagens plan sammen: hvilket manus vi leser, omtrent hvor lang videoen skal bli, og hvem som styrer opptaket. Torbjørn står som regel i kontrollrommet, jeg sitter ved siden av deg inne i studioet eller bak glasset. Du trenger ikke forstå utstyret for å begynne. Det du trenger, er å vite hvor du skal se, og hvordan du gir tegn når du vil ta en linje om igjen.
Avstand til mikrofonen og hva stemmen gjør
Det første vi justerer, er avstanden. Mange setter seg for nær, fordi det føles intimt, og da blir både p-lyder og pust tydelige i opptaket. Vi starter med en håndsbredde fra mikrofonen og litt til siden for munnen, og så ber jeg deg lese noen linjer av manuset i vanlig tempo. Torbjørn hører på nivået og sier fra om det må justeres.
Det overrasker mange hvor mye en liten bevegelse betyr. Hvis du lener deg fremover i en setning, endrer lyden seg. Hvis du snur hodet for å se på manuset, forsvinner halve setningen bort fra mikrofonen. Derfor plasserer vi manuset i øyehøyde rett foran deg, slik at hodet kan stå stille mens øynene gjør jobben. Poppfilteret står der for å fange luftpustene, men det erstatter aldri riktig avstand.
- Start med en håndsbredde fra mikrofonen
- Hold manuset i øyehøyde foran deg
- Hold hodet rolig gjennom hele setninger
Pust, tempo og hvor du hviler
Pust er det som skiller en rolig innlesing fra en anstrengt en. Vi øver på å puste i de naturlige pausene du har markert i manuset, ikke midt i en tanke. Det hjelper å fylle lungene lavt og stille, slik at pusten ikke blir et sus i lydfilen. Noen trenger å drikke litt vann mellom bolkene, og da stopper vi uten å ha det travelt.
Tempoet finner vi ved å lese en tidsstyrt bit og sammenligne med bildet. Hvis videoen har en klipp på åtte sekunder, må teksten rommes i den. Jeg hører ofte at folk leser for fort når de er nervøse, og da bruker vi grepet å senke skuldrene, ta en bevisst pause og begynne på nytt. Det koster ingenting å gjøre en linje to ganger, og den andre er som regel bedre fordi kroppen har falt til ro.
- Pust lavt og stille i de markerte pausene
- Les et avsnitt mot klippets lengde for å teste tempo
Hva som skjer i kontrollrommet
Mens du leser, følger Torbjørn nivåene på skjermen og lytter etter ting øret mitt ikke alltid fanger: en klikkelyd fra leppene, en smatting, en lav brumming fra ventilasjonen. Han sier fra i en kort beskjed på talkback-en, og vi tar linjen om igjen. Det er ikke kritikk, det er vanlig arbeidsflyt, og alle som har lest inn video har vært gjennom det.
Jeg lytter på en annen måte. Jeg følger manuset og uttalenotatet og merker meg hvis et navn blir sagt annerledes enn vi ble enige om. Vi tar gjerne en bolk om gangen, stopper, hører den tilbake sammen og beslutter om den sitter. Å høre seg selv i hodetelefoner er uvant, men etter noen minutter slutter folk å tenke på sin egen stemme og begynner å lytte til hva teksten gjør.
- Smatting og klikk tas om igjen uten oppstyr
- Navn og fagord sjekkes mot uttalenotatet underveis
Når en linje ikke vil sitte
Av og til sitter ikke en setning, uansett hvor mange ganger du prøver. Da er det sjelden stemmen som er problemet, oftere er det selve setningen. Den kan være for lang til ett åndedrag, eller ha et ord som ligger dårlig i munnen. Vi stopper, leser høyt uten mikrofon og ser hvor den knekker. Ofte kan vi flytte en pause eller foreslå en liten omformulering til den som har skrevet manuset.
Hvis tonen er feil, prøver vi å lese den samme linjen litt varmere, litt tørrere eller litt nærmere som i en samtale. Torbjørn tar opp alle forsøkene, og vi velger etterpå. Det er en trygghet å vite at ingenting forsvinner, og at du ikke trenger å treffe på første forsøk. Det frigjør mange til å tørre mer.
Slutten av økten og det du tar med deg
Mot slutten av økten leser vi gjennom hele manuset en gang uten stopp, slik det skal høres i videoen. Det gir et helhetsbilde og viser om tempoet holder fra start til slutt. Så hører vi opptakene sammen, markerer de beste og skriver kort ned hva vi vil ha ryddet i redigeringen. Navngivingen av filene avtaler vi før vi går, så ingenting blir stående som «opptak_ny_2».
Du går hjem med en tydelig fornemmelse av hvordan det er å lese inn i studio, og med notater om hva som fungerte for deg: avstand, pust og tempo. Neste skritt er redigering og levering, og det tar vi i egne artikler. En innspillingsøkt trenger ikke være dramatisk. Den skal være rolig, forberedt og litt gøy.
En vanlig innspillingsøkt består av noen få enkle grep: riktig avstand, rolig pust, tempo som passer bildet og en lytter som hører det du ikke selv hører. Du trenger ikke være ferdig trent for å begynne, men du trenger et forberedt manus og tid til å prøve. Resten finner vi sammen i studioet, linje for linje, med så mange nye forsøk som det tar.